Feed
Index


Artist duo, Martinka Bobrikova (SK/NO/SE) & Oscar de Carmen (ES/NO/SE), has been working together since 2005. Their artistic practice is located in the act of transcending the boundaries between art and social research. The main theme is related to transitory and utopian. They graduated from Malmö Art Academy in 2012 and since then they have been more or less nomadic with major base in Norway.

The presented project is based on our long lasting research of the possibilities of generating the energy from redundant fruit and vegetables. By means of a simple open hardware the energy acquired from fruit and vegetables is transformed through integrated circuits into audio-visual installations.

Apart from an interesting audio-visual form the installations become the social criticism of the current consumerist society and also offer a certain alternative for a further use of fruit and vegetables, which were considered as redundant and unsalable by superstore chains.

more: madefromwaste.org


Mone Noberta Nedberg (f. 1991) går andre året på kunst- og designhøgskolen i Bergen og arbeider med film, scenografi, tekstil, tegning og installasjon. Hun tar utgangspunkt i ensomhet i tillegg til sin egen hverdag og bakgrunn og arbeidene hennes bærer ofte preg av repetisjoner, enten i form av gjentagende handlinger eller objekter og mønstre.

I utstilling "Vi sees i Oslo" viser Mone Noberta to tegninger som er et resultat av arbeider med forlatte hus langs Riksvei 3 i Hedmark, hvor hun selv kommer fra. Prosjektet er en del av en større undersøkelse av hva som skjer med hus når mennesker forlater dem, det fraflyttede og forfalne distrikts-Norge og boligmangelen som hun er få timer unna.

In Freudian psychology, displacement is an unconscious defence mechanism whereby the mind substitutes either a new aim or a new object for goals felt in their original form to be dangerous or unacceptable.

Kobie Nel's 'The Shape of Things to Come' intimately plays with displacement of everyday thoughts of female sexuality, psychology, death and a longing for something to arrive.

"My work is engaged in the ways that falseness/staged can bring us closer to the world. I pursue this through a variety of overlapping strategies that in some way alienate the “natural” view in the hope that the viewer will, by engaging this alienation, come into more active terms with the picture."

South African artist Kobie Nel (b.1984) studied her BA of Art (Photography) in Melbourne at The Royal Institute of Technology. Kobie has participated in a number of group shows most recently she was chosen to exhibit work in Mirror Mirror: Contemporary photographic self-portraiture curated by Linsey Gosper in Melbourne. She was also a finalist for The National Photographic Portrait Gallery in Australia. Kobie is currently working on projects in Scandinavia and is attending the international SIM Residency in Reykjavik this forthcoming March.

Galleri Blunk åpner sesongen med visning av videoverket "Magic Blood Machine" av Ingrid Torvund.

I "Magic Blood Machine" blir vi introdusert for et skrudd eventyrunivers. I løpet av en rekke tablåer ser vi maskekledde karakterer i et skoglandskap som forsøker å gjenopplive en teddybjørnaktig gudeskikkelse, ved å rekonstrure kroppen hans. I dvelende bilder er vi vitne til et mytologisk spill uten dialog men med mystiske ritualer, sorg, tidsreiser, håp og krystallhealing.

Ingrid Torvund ble ferdig med bachelorgraden sin på Kunstakademiet i Oslo i 2012. Arbeidene hennes har blitt vist på Høstutstillingen, Oslo Kunsthall, Oslo S, 0047, Galleri 69 og ulike filmfestivaler.


I could have remained closer to the ‘raw’

data in which these patterns appear. I could

have distilled them further towards an abstract

logico-mathematical calculus. I hope they are not so

schematized that one may not refer back to the

very specific experiences from which they derive;

yet that they are sufficiently independent of ‘content’, for

one to divine the final formal elegance in these

webs of maya.

Två ytor, lika men ändå helt väsensskilda, möts i en rumslig balansakt där lager av associationer och begrepp ömsom binds samman, ömsom bryts upp.

Läge (Kontinuerlig förhandling) är en del i projektet famnad:fjärmad:förändrad, en serie platsspecifika installationer bestående av millimetertunna våder av vit väggfärg. Sinsemellan fristående verk, som med begreppen sensualitet och ett milt vansinne som förtecken tar sin början i en undersökning av vad som händer när ett av de element som utgör rummet lösgörs och intar en helt ny relation till såväl rum som betraktare.


Annika Vilhelmson, (född -79)

Relationen rum-jag-kropp är central i Annika Vilhelmsons arbete. Mellan dessa oupplösligt sammanlänkade element rör sig impulser fram och tillbaka, fritt men inte utan ett visst motstånd. Detta är utgångspunkten både för hennes verk i sig och för hennes sätt att arbeta. Resultatet är installationer präglade av en ständig växelverkan mellan helhet och detalj, tanke och sinnesintryck, skörhet och brutalitet. Rum för betraktaren att kliva in i och ta del av med hela sin varelse.

Bakom Annika Vilhelmsons installationer ligger vanligtvis ett omfattande arbete, där ett utgångsmaterial för hand omvandlas till något nytt, som i sin tur blir del av det färdiga verket. De spår som lämnas i materialet under dess väg från en form till en annan fortplantas genom verket och ger en mänsklig dimension till det som annars kunnat uppfattas som sterilt och opersonligt, en kroppslig koppling som låter betraktaren bli varse sin egen närvaro i rummet.

Annika Vilhelmson är utbildad vid Kungl. Konsthögskolan i Stockholm och har ställt ut på bl a Galleri Mors Mössa och Galleri 54, båda i Göteborg.

Se fler bilder på ArtSceneTrondheim

Rina Eide Løvaasen - Resolution Revolution feat. Eva Ballo

Concur. Abuse. Create an image and let the future know this was the
truth.

A stir so good, an inseparable blend.
A cocktail berry atop of the swirl makes the mend.
There’s a constant flow of applications manifesting through time.
They archive under the layers of history for no one ever to find.
Still being the genesis of our spine.

I am a witness, a medium and a source.
I am a brick in the construction of our force.
A skeleton of a horse states the prefix.
I produce the remix.

I see, perceive, memorize and remain.
The appearance of time through violation of itself is what I obtain.
Fiction has mass consumed history and left the origin in disdain.
The composing, the colors, the setting of lights, the tendency I fight,
the inescapable perception of your own sight.
The coating over what you actually see is the retina’s incapability.
So what contradiction appears in the bodily reflection of what you
observe?
The relay is depending on liability.
What you adapt, presence will preserve.

Modesty. Retrace.
Discover the satisfaction of the haze.

We’re all tangled up in a masquerade.
Come embrace the phenomenon. There’s no evade.
Notoriously we’re unaware of the parallel between it’s derivation,
and our process through levels of degradation.
Under the structure of a hidden core we stray.
To the Gods we may pray for a clearer way.
But they can’t do shit, can they?

Rina Eide Løvaasens Website
See images from the exhibition at ArtSceneTrondheim


Full Moon Friday October 18th

An international group show featuring works by:

Janicka Ravenhirst (NL)
Prana Estu (BE/ID)
Maia Lyon Daw (UK)
Mathias R. Samuelsen & Andreas Schille (NO)
With secret contributions by Egil & Einar Asprem (NO).

:: Refreshments for earlybirds :: flying carpet performance at 8pm ::

TIME LAPSE & THE VISUALIZATION OF ENTROPY

The point of view enabled by time-lapse transcends the limitations of ordinary human perception. The way we experience time is determined and shaped by our bodies and brain, and through the technology of time-lapse we can enhance and expand our perception of time. In this manner we can experience duration in a magnitude beyond our normal phenomenal life-worlds. In this manner we can witness SPACE-TIME WORMS.

The way that nature’s forms extend through time can be represented in two different ways. They may appear as stable time-lines, fixed structures, Platonizing forms, order and stability. These endless and stable forms are bound up in space-time worms, four-dimensional creatures previously known only to metaphysicians. But nature also expresses itself through change; endless cycles of birth, growth, and decay. Extension in time thus appears as instability and entropy, old forms withering and new ones emerging. Both understandings provide ways of seeing and visualizing nature in time that transcends our limited, everyday perception. By utilizing the idea of time-lapse one can aim to expose nature’s hidden stories of stability/order vs. chaos/complexity, veiled from our ordinary perceptions.

Northern Light Residency Exhibition is anchored in these concepts, and we invite the audience to use these ideas as a point of orientation when engaging with the exhibited works.


Paintings by Olli Piippo

Decoration is a sin. It is not allowed, not tolerated. The decorative touch and trace are on the eternal top of the list of do not acts. Fundamentally, positively and totally to be avoided.

Or are they?

What if the decorative touch and the trace, what if they are like that original notion of a sin? Not anymore a completely commodified object of fetish, but an open-ended conflictual process that seeks chances and challenges, confrontations and collisions? A touch and a trace that has re-generated, re-won, re-actualized its inherent elements of surprises, its sense and sensuality that cannot be reduced to just a flat sorry sordid image?

In the works of Olli Piippo, the decorative mode and mood is strongly present. To be precise: It is thrown straight at our face. With no mercy, and no apologies they do exactly that what one should not do. But not with any kind of annoying violent frenzy, or an outburst of an aggressive take. These paintings talk to us, they take us for a ride with full and beautiful persuasion that has a name: seduction.

The notions, in and through emotions and motions, used in these acts of seduction are as simple as they are effective. What’s more, and what’s the very point of this particular strategy of a seduction, it is done with the inherent means of the act of painting. They are works of art that painstakingly claim to be nothing more and nothing less than paintings.

Olli Piippo (b.1980, Fin) lives and works in Berlin. This is the first time he exhibits his paintings in Norway.

Read the interview with ArtSceneTrondheim
Or view more photographs.

Åpning Fredag 11. Oktober kl. 20

Øvrige åpningstider er:
Lørdag 12. Oktober 12-16
Søndag 13. Oktober 12-16

The Infinite Vanishing er en installasjon om en sløv form for eskapisme, sjarmerende pessimisme, og svimmelheten som følger med når man innser at man har kastet bort mer tid enn gjort nytte av den. Når tiden har gått for fort, men ting har skjedd for sakte.

Bente Ånestad (f.1985) fullførte bachelorgrad i samtidskunst på Kunstakademiet i Tromsø i år. Dette blir hennes første soloutstilling.

Se mer på ArtSceneTrondheim

"Selv om tyngdekraften påvirker tilstanden i liv og objekter, kan motorikken i menneskekroppen eller en maskin skape motvekt – manipulere. Natur og menneske. Menneske og natur. I dette samspillet er bevegelse kultur og kommunikasjon."

Joakim Holm Toreg (f. 1983) går nå 2. år ved kunstakademiet (NTNU) i Trondheim.

Toreg arbeider innenfor mange teknikker/uttrykk, og ved siden av visuelle inspirasjonskilder trekker han fram den siste norske arbeiderpoeten Bjørn Aamodt (1944 – 2006).

Jan Olav Gram Hemsing studerer det tredje året ved kunstakademiet i Trondheim og har sin første separatutstilling hos galleri blunk 6-8.sept.


imens festivalen Eat the rich på Svartlamon kan du stikke innom Galleri Blunk og oppleve jeg har det på tunga, et videoverk av Hanna Fauske.

Åpent fredag og lørdag (23-24 august)
Kom innom, bli med på gleden.


"Man får ikke lov til å stille ut hvis man er med i Galleri Blunk."
-Imanuel Kant

"BHJKFljööknsvdjknad√†svjklncaljknsadvklmdgggiæ@∂ßø"
-Marianne Aulie

"Altså, du kan ikke bare stille ut i eget galleri folkens."
-Jerry Saltz

For å markere slutten på utstillingssesongen velger Galleri Blunk å arrangere en minifestival. Det blir en gruppeutstilling bestående av Galleri Blunk-galleristenes egne arbeider.
Det er potensielle muligheter for eventuelle overraskelse.

Live Program
Fredag:
20:30 Finn Adrian Jorkjen, performance
22:00 DJ Straws

Lørdag:
15.00 Kaja Fjellberg Pettersen + Nasrin Khusrawi, cello og poesi

Søndag:
20:00 Amanda Varhaugvik & Egil Kalman
21:00 Gautomatikk, visepunk/ noise/ flipp hopp


* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Galleri Blunk Galleristene

ANDRÈ "Mandig" ENGER AAS (NO)
ANNE "Nåde" CECILIE "Blind"LIE (BÆR(um))
DANIEL "Gud Er Min Dommer" HANSEN (SE)
FINN "Same" ADRIAN "Fra Den Italienske Byen Hadria" JORKJEN (NO)
HANNA "Nåde" FAUSKE (NO)
JAN "Gud Er Nådig" OLAV "Stamfarens Etterkommer" HEMSING (NO)
KIM "Herren Har Fastslått" KVELLO (TRDHM)
LISA "Gud Er Fullkommen" EDETUN (SE)
SARA "Fin Dame" GULDMYR (SE)
SINDRE "Gnistrende" HUSTVEIT (BÆR(um))
ØYVIND "Lykkelig Kriger" SØRFJORDMO (SÆRP)

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *


Etter en hver lang dag på åkeren tråkker hun rundt i huset, til hun endelig satt fast mellom glasset og bildet. Siden skjelettet hennes er på utsiden ligger hun der fortsatt.

Mari Sanden studerer ved Kunstakademiet i Trondheim. Hun har tidligere stilt ut ved gruppeutstillingene Trøndelagutstillingen 36 på TSSK, KiT Shortfilm på Cinemateket Trondheim, Anarchive og Gender Now?! ved Galleri KiT. Dette blir hennes første soloutstilling.

Natt&Dag


A secret sale, a flawless edit.

Value judgements and
an indifferent advise on your investement.

Nature does not care.


-


Azar Alsharif (1984) bor og arbeider i Bergen. Hun arbeider hovedsakelig med utgangspunkt i funnet materiale som blir til reproduksjoner, collage og skulpturer laget med varierende teknikker. I utstillingen på Blunk skal det vises nye arbeider.

Alsharif er utdannet fra Bergen Kunst- og Designhøgskole og Nordland Kunst- og Filmfagskole. Hennes utstillingsdeltakelse inkluderer den aktuelle utstillingen Whileaway som åpner på Kunsthall Oslo samtidig som utstillingen på Blunk. I tillegg til utstillinger som No One Should Call You A Dreamer, Galleri F15, Eyes On Your Instruments, One Night Only, Reshuffling Forest (Hellebou Vol.3), Holodeck, CHROMA II, Volt og Vårutstillingen, Fotogalleriet. Soloutstillinger inkluderer blant annet Knowledge Is Faithful for Rom 8 (2012), 7 Sonnets On Grace for Hovefestivalen (2012) og The distant things seem close (...) The close remote (...) The air is loaded for Entrée (2013).

I really like the idea of running around my house. People say to my friends that they should help me. But what do black, white, red and a rocket. My art that will be shown in the gallery is interesting. It’s like a glass of juice. Maybe you run around and biting pigs in their eyes. I give money to rich people and sing out loud. Wish that the night is over so I can eat a bit of your mind and wait for the sun to go down. My art is interesting for the person beside me on the train is listening on Bach. I am writing some text about my utställning in Norge. It will be interesting to see it. Don’t now if I will like it. If I’m going to scream out some big orgasm but I will take it with me when I’m there and when I’m sitting on the train afterwards. Life is more then a big glass of juice. For somebody, for the rich people that I sing for and say hello to. For someone life is good for others I don’t care. As long as they come to see my art and maybe buy something. But honestly, it’s one hell of a good utställning. So don’t miss it, you will not regret it because it’s not possible to regret something you haven’t experienced and that is what is. You have to be there. And the painting will give you everything. Like a new child and a person that you love. And if you also buy one of the sculptures the person will love you.

Roger von Reybekiel (b. 1981, Stockholm) is an artist, curator and musician, based in Stockholm. He studied at Konstfack University College of Arts, Crafts and Design, The Royal Institute of Fine Art, both in Stockholm and Tokyo Zokei University, Tokyo. Recently he has had solo exhibitions at Fullersta Gård, Stockholm and Ingress Gallery, New York. His recent curatorial practice includes exhibitions at Platform Stockholm, Fullersta Gård, both in Stockholm and What the Shop, Vienna. During 2011/2012 he was working as an assistant to the artist Sarah Sze in New York. Since 2010 he has been running the label and publishing house Madame Cryptica.

Text by Lennartsson

http://www.rogervonreybekiel.com/
http://www.madamecryptica.com/

Utstilling av Sanne&Silsand
Galleri Blunk 26/4/13- 28/4/13

Sanne&Silsand er en kunsterduo som består av Line Sanne og Marit Silsand. Samarbeidet består i prosjektet ”Without Authorities for Approx. 90 Minutes” som tar utgangspunkt i REM-søvnen. En drøm kan vare opptil 90 minutter og i drømmen er man fri for autorieter som forteller hva som er mulig eller ikke. Alt er lov i en drøm, og nettopp denne friheten er utgangspunktet for kunstnerduoens arbeider. Sanne&Silsand er opptatt av å belyse det underbevisste i mennesket der relasjonen mellom fiksjon og virkelighet opphører.

Sanne&Silsand henter mye inspirasjon fra filmatiske uttrykk som David Lynchs sin ukronologiske narrativer og 70-tallets psykiske thrillere. Arbeidsprosessen og kunstnerisk uttrykk kan kobles til surrealismen og dadaismen med tanke på spenningsfeltet mellom det ubevisste og oppfattelsen av virkeligheten.

Utstillingen på Galleri Blunk viser fotografier av enkelt scener fra forskjellige menneskers nattedrømmer som er tolket fra innsendte drømmejournaler. Et utvalg av tekstene fra drømmejournalene fremstilles sammen med fotografiene. I det innerste rommet vil man
oppleve en video hvor en drøm fortelles der elementer fra drømmen avspeiles i utstillingsrommet. I videoen vises det interessante ved et menneskes behov for å gjenfortelle en drøm innenfor en narrativ konstruksjon. Historien skal helst komme i riktig rekkefølge og helst gi mening slik at vi selv kan forstå hva vi drømte. Men husker vi egentlig drømmene riktig og gir de noe mening?

Deres situasjonsbaserte verk er både underfundige og tankevekkende og gir betrakteren et eget pusterom fra hverdagens rigiditet.

Sanne (Line, f. 1980) bor på Tjøme og jobber på Tjøme og i Oslo, utdannet installasjonskunstner ved Central Saint Martins College of Art and Design i London.
Silsand (Marit, f. 1980) bor og arbeider i Oslo, studio Bjørka. Hun er utdannet kunstfotograf ved Gerrit Rietveld Kunstakademi i Amsterdam og Fatamorgana Fotokunstskole i København.

Åpning Fredag 26. April kl.20.00

Øvrige åpningstider er:
Lørdag 27. April 12-16
Søndag 28. April 12-16

Tobias Liljedahl studerer andre året bachelor ved Kunstakademiet i Trondheim og har si første separatutstilling på Galleri Blunk 19-21 april. I utstillinga visast verket "Du har specialiserat dig på att smälta samman med dig själv, är det ens möjligt? Ta reda på var du kommer ifrån så kan vi prata sen" frå 2013, saman med kortfilmen "Här är jag" frå 2012.
Den førstnemnde er ei samtale som førast mellom fire ulike variantar av kunstnaren og faren hans. Samtalen rører seg kring tru, og kring karakterane sine gjensidige forhold til kvarandre.


Åpning Fredag 19. April kl.20.00

Et spørsmål om tro

Gallerirommet og den hvite kuben kan ses som en scene for illusjoner hvor rammer, sokler og liknende er kulisser. Men vi kan også bruke det litt tørre ordet forhandlingsarena. Som betrakter går vi med på en avtale, og denne avtalen går ut på at det kunstneren produserer under merkelappen ”kunst” er berettiget en spesiell betraktning og forståelse. Forhandlingen av denne avtalen foregår i gallerisituasjonen når betrakteren møter kunsten.

Daniel Slåttnes’ kunst opererer i spenningsfeltet mellom det som er spektakulært og det som er tørt og teoretisk. Hans fascinasjon for det som ligger i virkelighetens grenseland er lett å spore, og i denne utstillingen møter vi for eksempel en skulptur som er bare noen atomer stor - et arbeid som ikke bare kan ses som et lett humoristisk spark til minimalismen, men også et spørsmål om hvorvidt vi som betraktere er villige til å tro på at skulpturen faktisk er der. Den er jo bokstavelig talt nesten ingenting.

Den minimalistiske tradisjonen innen kunsten startet som en reaksjon på modernismen, og kunstnere ble interessert i å aktualisere den konkrete kroppslige situasjonen som betrakteren befant seg i. Man ønsket å synliggjøre kunstens fysiske betingelser, rommet, soklene og de grunnleggende formene. Slåttnes’ arbeider forstyrrer forholdet mellom disse elementene. Det blir uklart hva som er rom, sokkel og skulptur, hva som er innside og utside og hva vi som betraktere egentlig skal foreta oss. Hvis skulpturen er usynlig men likevel tilstede, hva gjør den da med vår opplevelse når vi nærmer oss den?

Innen kvantefysikk er det ikke mulig for forskerne å observere sine forskningsobjekter. Mange av prosessene som foregår på atomnivå ligger dessuten utenfor vår logiske horisont og våre eksisterende vitenskapelige paradigmer. Forskerne må derfor gjette seg til hva som egentlig foregår, og skillet mellom tro og viten er ikke så klart lenger. Det viser seg at når vi kommer ned på det helt grunnleggende nivå av den fysiske virkeligheten er det ikke mulig å etablere sikker viten uten først å tro på de mest umulige muligheter. For eksempel at det faktisk kan være mulig for en partikkel, altså et objekt, å befinne seg på to steder samtidig. Observasjonen påvirker dessuten det resultatet som blir observert; det at det er en betrakter tilstede gjør at prosessene endrer seg, på samme måte som kunstverkets mening endrer seg etter betrakter og tidsånd.

Kunsten både oppstår og endrer seg i møtet med betrakteren. Men vil den fortsatt være der når åpningen er over og alle har gått hjem?

-Erik Friis Reitan, 2013


Jóhanna Ellen Ríkharðsdóttir


Vi kan, selvfølgelig, forvente oss noe fantastisk. Ikke at det skjer særlig hyppig innenfor rammene av et liv, men ofte nok til å holde de fleste av oss gående. Definisjonen av det må nødvendigvis bli noe vag; alle har sine prefererte kilder til ekstase og intens tilstedeværelse, sine egne interesser og motstridende interne agendaer - og det er fremst i den innsikten man finner balansepunktet i arbeidene til Johanna Ellen Rikhardsdottir. Et altoppslukende begjær er en form for kompromissløs energi, avhengig av et objekt. Men dette objektet varierer voldsomt fra person til person. Det vi har felles er distanseringen mellom det vi ønsker og oss selv, som paradoksalt oppstår når det vi ønsker oss aller mest begynner å spise oss opp innenfra.

Nedslagsfeltet i dette arbeidet spenner likevel ganske stort, fra det infantile til det seksuelle, og fra det påtrengende til det avstandstagende. Det er her vi får et hint om hva som skjuler seg bak impulsen som får oss til å tegne; visualiseringen av det vi ønsker. Det er også her vi aner konturene av et opprør innenfor såpass etablerte størrelser som barne-tv og psykoanalysen - til nå relativt urokkelige institusjoner og ting du til vanlig ikke ville argumenteret noe særlig mot. Det er i møte med forventningene til noe eksepsjonellt som skal til å skje vi har muligheten til å dvele ved denne uendelige balansegangen mellom det vi er og hva vi kunne vært. Merk: ikke i møte med det som skal skje, men forventningen til det som skal skje. Foreløpig vet vi fint lite om hvorvidt noe virkelig kommer til å skje, og hva det i så fall er for noe - men mens vi venter kan vi godt reflektere i hva dette avføder innenfor situasjonen vi finner oss i.

Selv om midlene kunstneren vanligvis tar i bruk - tegning, animasjon, video, performance - kan skifte over en lav sko uten forvarsel, vet vi at det er ikke det vi tror det dreier seg om som er det egentlige målet her. Vi kan godt si "the message is the medium" for en gangs skyld, selv om det neppe er en entydig beskjed som formidles. Husk dette er flyktige øyeblikk innenfor en konstekst der absolutt ingenting er varig eller særlig stabilt. Spørsmålet vi stadig må reformulere for oss selv ligger på bunn og ulmer; Hva er det vi vil ha? Noen vil si seg fornøyd med sex, penger, bolig, underholdning og noe godt til middag. Atter noen streber etter full opplysning eller noe fullstendig uoppnåelig bortenfor horisonten. Poenget er at vi ikke vil bli tilfredsstilt. Denne tilstanden innebærer å leve og virke innenfor en kontinuerlig frustrasjon.

La oss ta spørsmålet en gang til; Hva er det vi vil ha?

Oslo i mars 2013
Tommy Olsson

Blunk 1. – 3. mars

Kristoffer Amundsen & Jørn Bjerckes arbeider er produktet av en tilværelse der mål og ambisjoner har blitt satt til side for et mer komfortabelt liv. Strukturen i hverdagen byttes ut mot selvmedlidenhet, et tomrom oppstår i det man ser at smerten er selvpåført. I frykt for å bli sugd inn i et større sort hull iverksettes kreative tiltak som å fange dagslys med videokamera. Situasjonen omfavnes og knuste drømmer dyrkes som det var rock and roll. Oppskriften er ingen formel for personlig suksess, men resultatet er Starten på et bedre liv.

Solveig Ane Kirkaune Øksendal (f.1986) er opprinnelig fra Asker og har en Bachelorgrad fra Kunstakademiet i Trondheim. Hun går for tiden første år Master ved samme sted.

Solveig jobber figurativt i et formspråk som balanserer mellom det vakre og det uhyggelige. I tegningene hun viser nå er figurene tatt ut av enhver setting og opptrer som frittflytende vesener i sin egen verden. Et sted der bestemte størrelser som kjønn og alder, tid og sted, virkelighet og fiksjon alle er retningslinjer det er vanskelig å holde fast ved. Arbeidene kan sees som et forsøk på å komme til noe som vanskelig lar seg beskrive med ord, som en slags marerittaktig drømmetilstand eller følelse.

Ved utstillingen Promised Lands på Galleri blunk viser hun arbeider laget det siste året.

Kunstnerduoen Heidi-Anett & Lena Katrine viser på utstillingen "The Show" iscenesatt fotografi, hvor de bruker seg selv som modeller. Utgangspunktet er interessen for den skulpturelle formen. Det iscenesatte fotografiet inngår i en større helhet, da de også arbeider stedsspesifikt ved å endre galleriets utseende i anledning av utstillingen. Denne endringen transformer gallerirommet og gjør det til en midlertidig del av Heidi-Anett & Lena Katrines nyeste verk.

Kunstnerene undersøker med denne utstillingen forholdet mellom det iscenesatte fotografiet og det omgivende rom.

Heidi-Anett Haugen og Lena Katrine Johansen møttes første gang i Odense, Danmark i 2009 og startet samme år sin kunstnerduo.

Lena Katrine Johansen (f.1980) er fra Båtsfjord og Heidi-Anett Haugen (f.1985) er fra Klepp. De studerer begge ved Kunstakademiet i Trondheim, og gjennomfører begge sitt masterstudie i billedkunst til våren.
 
  Getting more posts...