Feed
Index

Neste utstilling åpner fredag den 29. mai, og inneholder arbeider av
Marius-Narum-og-Erik-Tonning-Jensen
Mer informasjon kommer

-

Next exhibition will open friday the 29th of may, containing works by
Marius-Narum-og-Erik-Tonning-Jensen
More information to follow
14/05-15 - 16/05-15

As if you could kill the time, without hurting the eternity är min längtan efter attförstå det komplexa. Målet är aldrig att finna ett svar, men att söka efter nyanser och alternativ att läsa min omgivning på. Jag reflekterar kring naturens funktion i förhållande till min egen. En tydlig förutsättning för både min och naturens varande är klorofyllmolekylen. Det gröna växtblodet transporterar energin vidare till fotosyntesen, men går också alldeles utmärkt att färga textil med, och att dricka. Komså får du se och smaka!


Hanna Roloff, født 1985 i Växjö, Sverige, bor og jobber som billedkunstner i Oslo. Hun fullførte våren 2014 sin bachelorgrad i medium- og materialbasert kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo.

01/05-15 - 03/05 -15

In the exhibition Redrum, a series of monochrome paintings depict the precise colour codes of well known brands.

I wanted to go to my studio, do an honest days work and then go back home to my family. My body told me not to disguise myself, I will stand by the assembly line, I am a worker.
I was trying to create a formula for my practice, producing an endless series of works, where the artist becomes a machine, with strict rules in relation to colours and shapes. In the search of something everlasting, limiting myself became my solution.
The view from my window created my palette. Trains, walls, and trucks, all decorated in fields of colours.
The upbringing in the countryside, near a small town, living on mass production, our parents worked in the factories, we bought everything at the supermarket and we listened to music supplied to us by the hit charts. We were never able to look past the visual; everything had a function, dictated by others instead of ourselves. This was one of the reasons for me to eventually become an artist. I wanted to juxtapose the colour fields already imprinted on my mind.
The colours are there for everyone, for me to relate to. If I choose to paint with cadmium red or English red is irrelevant for others because I am irrelevant for them. If I instead choose to present two canvases in relation to each other, where one is painted using McDonald’s Pantone 485 C and the other one is painted using Coca Cola’s colour code Pantone 200 C, then I’m presenting two nuances that already exist in the mind of the beholder. What I do is organizing and reorganizing, presenting differences in size.
All those hours invested in creating the colours used by well known companies made the colours so much more meaningful to me rather than something I would have created myself. That they also appear both consciously and unconsciously in our surroundings and in the outskirts of our subliminal minds makes the experience of the paintings far deeper than just something visual.
Daniel Diamant b. 1987, is a conceptually driven artist that lives and works in Stockholm. The red Paintings on display at Galleri Blunk are amongst the newest series of work in Diamant´s practice.


www.danieldiamant.com
10/04-15 - 12/04-15

«Tell me your dreams and I will make them come true»
Performance

Under utstillingen inviteres besøkeren til å sitte ned i en 15 min samtale med kunstneren, som stiller en rekke spørsmål og under tiden gjør abstrakt portrett av deg. Portrettet i form av en sydd maske, får du ta med deg etterpå.

Deltakelse er en viktig del av kunstnerens performancer og installasjoner. Den foreslåtte fysiske deltakelsen som utgjør performancen er en utforskning av min facinasjon for hvordan vi opptrer i ulike sosiale situasjoner; Hvordan vi beveger oss rundt andre mennesker og er bevisste på vår egen kropp; Hvordan vi leser av og tolker/mistolker de uskrevne reglene.

Marte Edvarda Tidslevold (f 1985, Misvær, Bodø Kommune) bor og arbeider i Malmö, Sverige. Hun tok sin Bachelor i Billedkunst ved Kunstakademiet i Trondheim,våren 2011, og Master i Fri Konst ved Umeå Konsthögskola, våren 2013.

"Tell me your dreams and I will make them come true"
Performance

Through a 15 min session/conversation the artist will sit down with you and ask you questions, as she makes an abstract portrait of you. The portrait takes form as a sewn mask that will be yours to wear afterwards.

Participation is an important part of my performances and installations. The suggested physical interaction that constitutes the performance is an exploration of my fascination for how we act in different social situations; How we move around other people and get aware of our own bodies; How we read and understand/misunderstand the unspoken rules.

Marte Edvarda Tidslevold (b 1985, Misvær, Bodø Kommune) lives and works in Malmö, Sweden. She has a Bachelor in Fine Arts from Trondheim Academy of Fine Arts (2011) and a Master of Fine Arts from Umeå Academy of Fine Arts, 2013.

Trondheimkunsthall - Ei tvetydig gave

03/04 -15 - 05/04 - 15


I work with portraits of my life and my surroundings. Relationships such as family, friendships are recurring themes. I portray my life by reconstructing situations from it. I want to include people by my autobiographical work, make them see into themselves and their lives through me.

In this project I’ve used a thirteen-year-old video material. The film is about memories and time. What do you choose to remember and what do you choose to forget? Do you have a choice? How does stories change when time passes? I’ve created a shared history from four different stories, a shared memory.
20/03-15 - 22/03-15

Del 4: Tåken

Dimman ligger lika tät som när jag gick och la mig. Lite vind från storhavet, måsarna flyger nästan ingenting och om det gör det är det lågt nere vid marken. Allt är stilla och kryper fram längst marken, oförändrat, ligger i en dvala, en ständig väntan. För första gången känner jag en känsla av isolation. Man känner sig lite rörelsehindrad. Nu ser man inte land längre, ön kunde varit en flotte som driver ute på havet och när dimman lättar finns det bara hav runt oss. Alla fyrar, holmar och öar som vi brukar se är borta. När dimman kommer tar den med sig en känsla av att dagen blir mörk som på natten. Det kan ske saker som man inte har kontroll över, alla blir misstänksamma och är på sin vakt. Varelser vaknar till liv som bara lever för att förstöra, de kommer om man blir rädd, osäker eller passiv. Det finns någonting i luften till dimman. Den gör någonting med både människor och djur, först blir man överväldigad och tycker allt är fint, men om den är där för länge vänder det till någonting annat.

I tidsrommet 14. mars til 11. april bodde Oscar og Peter på den lille øya Struten i Ytre Oslofjord. Isolert og alene, uten tilgang til moderne impulser som Internett, tv, radio og musikk har de kun hatt sine matrasjoner, hverandre og sitt kunstnerskap å gå ut i fra. De har bodd i det gamle fyrhuset på øya med svært enkle kår, uten innlagt vann og kun minimalt med strøm. De har brukt de fire ukene på på fyret til å observere, utforske og dokumentere øya og landskapet rundt ved å gjøre målinger, ta bilder og skrive notater. På denne måten har de forsøkt å skape sitt eget bilde av øya, oppdage og forstå den ut i fra dens egne forutsetninger. De har i tillegg utforsket og observert deres relasjon, både seg i mellom, men også til øya og til havet.

”Del 4: Tåken” er den fjerde utstillingsdel av samarbeidsprosjektet mellom Oscar Hagbard og Peter Dean.

13/03-15 - 15/03-15

I det kollektiva projektet Fotografiet/Myten undersöker Helle Lindskog och Sara Skoglund relationen mellan bilder och makt. Genom att belysa och prata om ett urval fotografier och deras specifika detaljer - ljussättning, kroppsspråk, attribut - lyfts andra, dolda, narrativ i bilderna fram. Bland bilderna i projektet finns fotografier framställda av nationella och överstatliga institutioner, bilder som används på hemsidor och i broschyrer. Var går gränsen mellan fiktion och verklighet? Och vad händer när den gränsen suddas ut?


27/02-15 - 01/03-15

Feedback. Prosessen hvor noe sendes ut av seg selv og tilbake inn i seg selv. Prosessen forsterkes fra gang til gang, og blir et fingeravtrykk av sitt eget medium. Lyd oversatt til bilde, bilde tilbake til lyd, lyd igjen til bilde. I en form for evighet. Eller lyd igjennom lyd, igjennom lyd, igjennom lyd. Og tilbake. 


Samtidig finnes feedback overalt rundt oss. Økosystemet er en feedbacksløyfe. Det samme er kreft. Selvrefleksjon. Dialoger. Krangler. Inflasjon. Språkproblemer. Nesten alt er feedback.


Installasjonsserien Feed Forward består av en rekke lydinstallsjoner hvor Havnes prøver å gjenskape de store feedbacksløyfene i verden ved å bruke lyd. Hva skjer når vi mennesker bryter inn i naturens egen feedbacksløyfe? Hvordan høres kulturforskjeller ut? Kan objekter snakke med hverandre, og bli enige? Kan lyd være uenig med seg selv?

To av installasjonene fra Feed Forward vises på Galleri Bunk.

Eirik Havnes (f. 1989) går siste året Master i Musikkteknologi på NTNU og jobber med lyd i alle dets former. I grenselandet mellom konsert og installasjon, musikk og kunst, forsøker han å få frem lyder fra objekter vi vanligvis ikke anser som lydkilder.


13/02-15 - 15/02-15

Gjennom maleri og skulptur utforskes mediene på tvers av hverandre, der de på denne måten er med på å utvikle og forme hverandre. Arbeidene kan ofte oppstå raskt og spontant, men er alikevel et klart resultat av en lengere prosess. Gjennom en konstant utprøving har det oppstått et større fokus på prosessen og hva denne innebærer. Det er ikke så mye det endelige produktet, men utforskelsen og nysgjerrigheten som ligger bak som er den drivende kraften i arbeidene.

30/01-15 - 01/02-15

David Breida viser arbejder fra et 7 måneders ophold på Færøerne. Disse arbejder udforsker kønnet og dets rolle i et lille samfund som det færøerske.

"Bemærk at en sedimentering af kønsnormer producerer det ejendommelige fænomen: Et "naturligt køn" eller en "rigtig kvinde" eller et antal af andre udbredte og tvingende sociale fiktioner, og at dette er en sedimentering, der med tiden har udarbejdet et sæt af kropslige stilarter, som i tingsliggjort form fremtræder som den naturlige konfiguration af kroppe til køn, der eksisterer i et binært forhold til hianden. Hvis disse stilarter er iscenesat, og hvis de producerer kohærent kønnede subjekter, der optræder som deres egne ophavsmænd, hvilken slags performance kan da afsløre denne tilsyneladende "årsag" som "virkning"?"

-Judith Butler

www.davidbreida.com






UNDER TIDEN

När vi möts så står tiden still och försvinner.
Tanken, mötet, människor är förgängliga.
Det måste vara det förgängliga som är viktigt. Det som händer när vi är här?
Ett spår, en rörelse, väntan. Tiden finns i materialen och är där när dom transformeras.

Materialens egenskaper är utgångspunkten för min process. Ljusets brytning genom glas, ljudet av vatten, leran som absorberar, sväller upp, sjunker ned. Transformeras. Skugga blir till form, vatten till rörelse. Rörelsen är det som händer just nu. Jag vill ta del av det. Bygga en maskin. En levande skulptur.
Ge intuitionen fritt rum att undersöka materialen. Och låta dom ta form.

//

Petra Dalström går på tredje året ved keramisk linje på KADK (Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering : Designskolen Bornholm)



RECALL (re¦call)

Bring (a fact, event, or situation) back into one’s mind; remember:

(recall someone/thing to) Bring the memory or thought of someone or something to (a person or their mind):

(Of a manufacturer) request all the purchasers of (a certain product) to return it, as the result of the discovery of a fault).


Jonas Silfversten Bergman (born 1991) is a third year student at the Bergen Academy of Art and Design. His work revolves around the exploration of painting as a tool to examine the balance between the real and the abstract. In his latest paintings he has focused on common visual references from the industrial language.

By employing painting as a tool to construct realistic surfaces, Jonas recreates their essence and confronts them with painterly qualities such as over-exaggerations and abstractions.

The encounter between the real and the abstract creates an instability between the distinct and the diffuse.


Mari S. Norddahl (f. 1990) går tredje året ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen. Ho arbeider med kropp, kjønn, seksualitet, kitsch, sjølvet og emosjonell estetikk. Ofte tar ho utgangspunkt i noko banalt, og brukar formar eller tema som kjennes framande for kroppen, men som følgjer ein organisk estetikk og kan ha ein likskap til det kroppslege. Ho er interessert i korleis vi ser på oss sjølve, korleis kjønn og førestillandar påverkar vår oppfatning av kropp.

I utstillinga HUDA utforskar ho kroppen som eit kryssingspunkt mellom performance og skulptur.


§ 11 If the exhibitor has provided false or misleading information about the exhibition he / she means to show at Blunk, or the exhibitor violates major provisions of this agreement, Galleri Blunk has a right to terminate the agreement with immediate effect. If Galleri Blunk neglect their duties as described in this agreement, the exhibitor may with immediate effect terminate the agreement.

___

Some contractual guidelines, seven photographs and a map of the gallery space (completed with measurements). This amounts to the collected knowledge we, as of now, have about this upcoming show. In this writing moment, Andreas is stuck in some backwards northern harbour town, riddled with hidden bigotry, lonely hearts and raging alcoholics. Øystein, on the other hand, has fucked off to some german forrest to subject himself to some of that sweet, sweet Central European discipline. And that´s were we are now. A pretty straight forward predicament in which to investigate our collaborative artistic practice, filtered trough some incessant conceptualism, and lower middle class quirks that we never seem to escape.


Our collaborative works are produced on-sight, as an authorless, self indulgent, lazy, hesitant, ephemeral, nonchalant and ever changing intervention within the gallery space. This would seem to evade the inherent structural hierarchy and implicit professionalism any exhibition format enforces, and this juncture, where institution becomes laboratory, becomes project space, becomes a framework, is our initial entry point for discussion. But, rather than dwelling into some wanton systemic critique, we wish to use these redefinitions and reapplications of terms and context as departure points and templates for re-evaluating our own artistic practice. This upcoming show is part of an ongoing project, that by now has lasted two years.

The citation above, proscribed by Galleri Blunk as the final point of our (now signed) agreement, should somehow be incorporated in our work. Though not unreasonable, the impending threat of cancelation might contribute to the conceptual framework - since our works are self-servient, self-indulged and ultimately a selfish exploration into our own mode of collaboration, presented trough some ascetic aesthetics. Luckily, we applied with a project stating the uncertainties of an intuitive on-sight mode of production, and the performative reactions towards the parameters we are give to work with. We do consider our project, and collaboration in general, as highly performative, but, paraphrasing a KHiO professors response to our last show; I don´t think you know what performative means!.

Probably not.


Øystein Larssen, 3 BFA Bergen

Andreas Olavssønn Rongen, 3 BFA Oslo


Vi lever i en tid der kortsiktige løsninger prioriteres fremfor det langsiktige perspektiv. Der viktigheten av våre handlinger måles ut i fra resultatet. Den enorme materielle standardøkningen hviler på idéen om å spare tid. Har tid blitt en handelsvare?
Ønsket om tilstedeværelse står i sterk kontrast til vår trang til å være flere steder på en gang.

I utstillingen «Hvor forsvinner tankene?» setter Ingeborg Blom Andersskog sin tålmodighet og utholdenhet på prøve og leter etter verdien i det langsomme.
Arbeidene hennes beveger seg mellom lek og alvor, intuisjon og refleksjon, det opphøyde og det spontane.

For mer informasjon se ingeborgblomandersskog.com

Performance Tirsdag til Torsdag 30.09-02.10 15:00-16:00
Vernissage Fredag 03.10 klokken 20:00
Lør-Søn 12:00-16:00


Hans Christian van Nijkerk (32) promises to deliver the best art possible, smashing the competition as art afficionados mobilise and flock to Galleri Blunk this autumn.
- In this exhibition I'm showing off some fantastic art and that's the most important thing, to show the audience something good, something that'll have them coming back for more. I hope we can create something wonderful together.

From 26 - 28 september, the artist will be exhibiting at Galleri Blunk. Hans Christian is of the opinion that he needs to concentrate on delivering the goods in every exhibition he takes part in. The reward he seeks? Well, a work stipend would be nice. (ELLER: Hans Christian feels that if he concentrates on delivering the goods, his reward will come, in the form of a work stipend)

- My payment for a convincing exhibition will be largely symbolic at this point. I have to keep on delivering, that'll give me the best shot at scoring those stipends and project support payouts.

However, this up and coming artist isn't all about self glorification
- Hey, I edited my works with an old version of Adobe Premiere and filmed with a borrowed camera before I got my first grant... I don't know, I guess I'm just good at making do with what I've got, he says, smiling.
- This is just one more entry for the CV, one more in the long list of entries I'm going to have to fight for in the future. I'm not going to rest on my laurels, I'll be keeping a low profile and working hard like always, he concludes.

Hans Christian van Nijkerk (b.1982, Amsterdam NL) is a Norwegian/Dutch artist, performer and musician living and working in Bergen. He has a studio at BLOKK.

Some highlights from van Nijkerk's artistic career:

Group exhibition «Melancholy Lover of a Vanished Space» at Silverlens Gallery Singapore (2013), group exhibition «As Time Goes By» at Nordnorsk Kunstnersenter (2011), concerts at Melbu Elektronika Festival (2012), Phonofestivalen (2008+2010), Ole Bull Scene m/ Bergen Impro Laug (2007), NM-finalist i poesislam in Oslo (2011), the performance "HomeMade" during Vårscenefest in Tromsø (2013) and "Never Give Up" with choreographer and dancer Kristine Nilsen Oma during Vårslepp at Dansens Hus in Oslo (2011).

Opening:
Friday 26. Sep 20:00
Performance: 20:30

Opening Hours:
Saturday 27. Sep 12:00-16:00
Sunday 28. Sep 12:00-16:00


Ofte kan det ta dagar, veker, månadar, mellom når eg fotograferer. Det er som om eg må svelte meg til trongen for å fotografere blir så sterk, at eg må sleppe alt eg har i hendene og dra med meg Hasselbladet ut i naturen på regntunge dagar. Det er då eg jobbar best. Det er då det fort går eit par timar og eg plutseleg står klissblaut att med 5 rullar film i handa, utan å ane kva det er eg nettopp har gjort.

Emotional Landscape handlar om å høyre til, samstundes som ein kjenner seg utanfor. Om å lengte etter noko som ikkje lenger fins. Om draumar og håp, og barrieren ein må bryta igjennom.


Reidun Synnøve Gravelseter (f. 1983) går det siste året av bachelorgraden i biletkunst ved kunstakademiet i Trondheim, og jobbar hovudsakleg med fotografi, film og broderi. Tema som opptar ho er tid, kvardagsliv, psykologi, draumar, vatn, mellommenneskelige relasjonar, fantasi og natur.


Det finnes uprøvde former, en stolt form er en god form. Materialer jeg bruker

kan jeg finne over alt, det som er viktig for meg er at det gir meg lyst til å ta det

med videre. Prosess og komposisjon er uadskillelig, det starter som en fysisk

hard kamp ute på gata, som sakte men sikkert roer seg ned inne på studio,

men det tar tid. Lysten blir sterkere når oppgaven ser umulig ut, jeg startet på helsestudio.


TOWARDS A QUEER HORIZON

Art and gender as appropriations, reproductions and repetitions

My artistic project deals with gender and identity as a transformative action and views the search for identity as ”…a transformative exercise, an example of desire itself as transformative activity” (Gender Outlaw, K. Bornstein). It’s my wish that the art should function as a platform where dialogues can happen. Social change will not happen through the artworks alone, but through the dialogues and discussions they have the power to create. My aim is to reconstruct the negative and passive performativity of gender and turning it around to becoming an active positive act of gendered behavior.

In my work I use appropriation, copying, imitation and reproduction to comment on, reveal and deconstruct the ideas of originality, art, identity, gender and sex. Trough the use of found and already existing images we can both reveal and suspend the truths we take for granted. Paving the way for queer perspectives, looking towards a queer horizon.

Performance 30th of May 20:30
"The performance tonight will be a repetition of Cut Piece by Yoko Ono. By performing the piece as a transgender individual I’m addressing issues related to identity politics, body politics, trans-feminism and feminism at large. This, I hope, will place the performance within a queer feminist durational perspective."

Hermann Helle Grøndahl
Mob. +47 934 22 500
hermann.grondahl@gmail.com


ABSENCE



a small absence



absence of agitation



undisturbed



undefined



an unconscious future



as they rose and fell with the waves, the horizon fell and rose to their vision



there is a veil of ignorance





Anne Cecilie Lie(1983, Oslo, Norway) has currently just finished her BFA at the Art Academy in Trondheim.

She works in a variety of media, but mainly with installations and performance.

Through her works she is examining memory and identity, issues of our body and our affluent society.

Recent exhibitions and performances include Constant Decay by Rake Visningsrom, Trondheim Kunstmuseum, Galleri Fisk and Multiplié Dancefestival.

Ane Vik Eines utforsker hvordan hun kan bryte det forventede ved strikking. Hun ønsker å utfordre og strekke forståelsen til denne veletablerte teknikken. Arbeidene forholder seg til tyngdekraften, og hva som skjer når den tar over. Den hårfine grensen mellom det å være oppreist og det å være knekt. Å holde seg selvbærende. Det handler om vekst, forgjengelighet, hendelser og det skrøpelige.

Ane Vik Eines (f. 1983) avsluttet sin master ved avd. Tekstil, Kunsthøgskolen i Oslo våren 2013. Hun bor og jobber i Oslo.

www.anevikeines.no


"Hidden Operations", an exhibition by Marit Tunestveit Dyre and Kerstin Juhlin, opening Friday, May 2 at 20:00.

Marit Tunetveit Dyre (NO) and Kerstin Juhlin's (SW) collaboration emerged after graduating from the Bergen Academy of Art and Design, in 2013. Their mutual approach to art is characterized by dialogue and their interest in interpersonal relationships. In various ways, interaction is both a source of inspiration and a driving force for the artists. Tunestveit Dyre is attentive of the interface and communication in her nearby relationships and examines how these can be translated into a visual language. Juhlin develop her work based on a curiosity with her surroundings where meetings, situations and objects function as guides and storytellers. “Hidden Operations” explores how the artists’ work is in dialogue with each other and with the audience, featuring drawings, artefacts, sculpture and audio elements.


Å observere maleriene til Audun Alvestad kan være som en leksjon i frihet og maleriets eklektiske natur, om man ønsker det. Ved første øyekast virker det som om Alvestad hensynsløst hopper fra et uttrykk til et annet innenfor samme ramme. Når man gransker dette nærmere, observerer man en iboende likhet i disse forskjellige strømningene, enten det skal være innenfor fargenes likhet, enhet eller tingenes iboende, mørke tilstedeværelse. Maleriene vil dermed fungere som et drømmeaktig bilde på tilfeldighetenes overfladiske natur, og understrømningenes ankerpunkt i forhold til de.

-Karen Nikgol, billedkunstner og kurator


" Perfektion handlar bara om det första försöket.
Det som inte görs perfekt vid första försöket kan aldrig kallas perfekt.
Det som en gång gjorts perfekt förblir således (det i) all evighet. "

Med cirkeln som grund utförs en studie i perfektion och en tillfällig tatueringsstudio inrättar sig på Galleri Blunk, lördagen den 5e april.
Besökare uppmanas att tvätta fötterna innan de kommer.

Tiina Tinouschka Nilsson kommer från södra Sverige och avslutar snart sitt andra år vid Kunstakademiet i Trondheim. Hennes huvudsakliga fokus är bilden - dess yta, tvådimensionalitet och, inte minst, autonomi. Vanligtvis är hennes sätt att närma sig bilden metodiskt, med teckning och kollage som främsta tekniker. I "Allt som är evigt är cirkelformat" på Galleri Blunk vill hon utmana dessa tekniker så väl som sitt eget tillvägagångssätt. Resultatet blir skissartat och tillfälligt, om än permanent för de som väljer att lägga sig under hennes hand i den tatueringsstudio som huserar på Galleri Blunk för en kväll.

--------

ONE NIGHT ONLY!
Lørdag 5. April, kl 18-22

Galleri Blunk
Strandveien 23
7042 Trondheim
 
  Getting more posts...